Leadership and Software Development Geek
Jeg leste tre bøker om tre helt forskjellige temaer. Og oppdaget at de egentlig handler om det samme.
Bøkene er Richard Rumelt’s “Good Strategi / Bad Strategi”, Eric Ries’ “The Lean Startup” og Kathy Sierra’s “Badass: Making Users Awesome”
Rumelt sier at kjernen i god strategi består av tre elementer, hvor diagnosen er den viktigste. Uten riktig diagnose faller resten sammen. I et system som en organisasjon er diagnosen å finne begrensningen, altså det ene stedet hvor vektstangen virker best. De to andre elementene, “guiding policy” og “coherent actions”, handler da om hvordan man utnytter dette vippepunktet.
Eric Ries sin innsikt er at flaskehalsen i et oppstartsselskap ikke er å bygge produktet, men å finne ut om det du bygger faktisk skaper verdi. Lean Startup er i bunn og grunn et system designet rundt nettopp denne begrensningen.
Og hva med produkter? Sierra sin innsikt er at begrensningen ikke er mangel på funksjonalitet, men at brukeren ikke mestrer det som allerede finnes. Hva bør vi da prioritere? Å kopiere enda en funksjon fra en konkurrent, eller hjelpe brukerne å ta det neste steget? Prioriteringen blir enkel.
Jo mer jeg forstår begrensningsteori (Theory of Constraints, ToC), jo mer ser jeg det dukke opp overalt. Jeg tror ToC er nærmest en naturlov for systemer med et mål. Og som alle naturlover, er den verdt å forstå godt. Ikke bare fordi den er nyttig i seg selv, men fordi den gir deg en linse som gjør mange andre ideer tydeligere. ToC er selv en vektstang for forståelse.